0

Dette er det som har sotte i hodet mitt nå i flere måneder, kanskje år. Helt siden første dag jeg begynte å øvelseskjøre.
Jeg har bare vert helt sinnsykt paranoid, fått store svettebyer når jeg har sotte meg bak rattet og eier ikke styr på pedalene. Bilen hopper frem og rykker bortover slik at du blir filleristet og du føler at lunsjen fra i forrige uke er er på vandring.

Det gjør det ikke bedre at du har en ganske stor respekt for mtotoriserte kjøretøy når du ser hvor mye skade en kan utgjøre når den ikke er under kontroll.
Store katastrofebilder i hodet med kjedekollisjoner så langt som øyet kan se som kan minne om et gigantisk tusenbein med brokk. Eller mareritt om at du failer som faen på bakkestarten og bilen begynner å rulle bakover og du kommer til å treffe noe/noen men vet ikke hva. Til og med tanker om at en elg slår ufrivllig salto fordi du er litt for uoppmerksom på en skogsvei.

foto: pludrehanne.blogspot.com

Jeg har sett for meg overskriftene etter jeg øvelseskjører: "Motorsyklist endte opp i et tre etter øvelseskjøring" eller til og med "Plutselig kom bilen kjørende inn igjennom veggen til 83 år gamle Una"
Nei fy flate - jeg tror vi skal prøve å unngå noe slikt gitt! Men det er ingen tvil om at jeg har vert nervøs for å sitte meg bak rattet.

Nå skal jeg bare si det at jeg har til dags dato enda ikke hatt noen uhell what so ever - så nå tenker jo jeg bare: Hva var det jeg bekymret meg sann over?
Jo, det skal jeg si dere... Når man blir stresset i situasjoner hvor man ikke har kontroll, men driver å øver seg på å få det - så må man ha stabile og rolige omgivelser - har du ikke det. Hva skjer da? Du mister den HELT! 
Her er hvorfor:

Yes! Den fryktede kjørelæreren, eller rettere sagt Hystericus Femina oversatt til Hysterisk kvinnemenneske (hystericus er liksomlatinen min).

Men, jeg kan forsåvidt skjønne henne godt - hun har like stor respekt for disse kjøretøyene som jeg har - og for en som egentlig er en ganske rolig og behagelig dame å være rundt - så måtte jo den første tiden med øvelseskjøring komme.. Driving was never the same again.
Men jeg tenker jo også at, stakkars dame så skremmende det må ha vert når jeg kjørte i 20 kilometer i timen og var litt for nært kanten på fartsdumpen. Eller de andre gangene jeg gjorde det i en type 40 km/t på en avsideliggendes vei hvor det passerte biler en hang i timen på de tidspunktene. Uavhengig hvor fort det går så er jo det kjipt om en bil på så mange kilo ender i grøfta. Det er ikke bare til å gå ut og plukke den opp og skader på en slik dings er jo svindyrt.

Nå som min lille angst for å kjøre er over, så gjelder det bare å ha fornuften på plass, og tenke sikkerhet. Så skal jeg nok ha fått lappen innen denne tiden på neste år om jeg engasjerer meg nok til det.

My defensiveness in life really helps me as a driver.

 

Har du stressa med øvelseskjøring?


Nyhet! Kommenter via Facebook.






Kommentarer via blogg.no

hits