10

Jeg har en tilståelse å komme med.

Jeg har tilbrakt nesten hele livet mitt (25 år) på å bry meg om jeg fornermer folk, om jeg er til bry eller om jeg gjør noe som medfører at jeg blir mislikt.. Bekymrer meg om jeg er kul nok for dem eller spør meg selv om de dømmer meg.

Jeg greier det ikke lenger. Det er helt på trynet, og det er ikke bra for mitt eget velvære. Det har gjort meg til en boksesekk, et flyktende nervøsk vrak. Men verre er det at det har gjort meg til noen som ikke setter foten ned for noenting. Det har gjort meg til den som har stått i midten alt for lenge, og overhodet ikke hvor jeg foretrekker å stå i frykt for å drive fra meg folk rundt meg. Nei, nå er det nok. 

I dag mine damer og herrer, er anderledes.

Vi skal snakke om kuren. Vi skal snakke om det som er nødvendig, og vi skal snakke om sannheten.

Lurer du på om noen snakker dritt om deg? Hva vennene dine synes og om de aksepterer det? Har du blitt konfliktsky og mangler ryggrad?

Vel det er på tide å si det som de gjør på mitt nest favorittspråk : Not give a flying fuck!

Fakta nummer 1: Folk dømmer deg akkurat nå.
 Ja, det skjer faktisk akkuratt nå. Noen folk liker deg bare ikke, og gjett hva? Det er ingenting du kan gjøre med det. Ingen mengde med tvang, dagsmål eller "hor" til deres interresser vil hjelpe deg. Faktisk så er det motsatte ofte sant; jo mer du står for noe, jo mer respekterer de deg om det så er noe på mengde med en halv planet i et annet solsystem de har i mot deg.

Hva mennesker respekterer, faktisk virkelig respekterer er når du setter grenser og sier "nei, her går grensen, jeg går ikke lenger enn dette". De liker nok ikke denne oppførselen, men so what? Dette er folk som ikke liker deg i utgangspunktet, så hvorfor skal du prøve å blidgjøre folk som ikke gidder å bry seg om deg uansett?

Nettopp! Og så har vi internet trollerene. Yes, trolls som vi kaller dem. Noe som er en helt annen ting.

Vanlige folk er greit det - du hører jo det faktisk ikke når de snakker bak ryggen din. Men på nettet, så ser du det, noe som endrer dynamikken drastisk. De har sin påvirkning på grunn av din eget forfengelighet. Yes, det er virkelig ingen hemmelighet at vi alle har noe vi higer etter. Men det virkelige problemet med internett-bøller og "haters" er at de bekrefter dine paranoide tanker om at alle der ute i all hemmelighet egentlig hater deg.

Heldigvis, så er det ikke sant. Så den første edle sannheten er at de fleste faktisk ikke vet at du er i live en gang. Omfavn denne tanken mine venner, for det er ekte frihet. Denne verdenen er enorm, og du er liten, og derfor så kan du gjøre som du selv ønsker og kaste tankene om de som misliker det i grøfta hvor det hører hjemme. 

 

Fakta nummer 2: Du trenger ikke at alle skal like deg.
 Yep, dette er sprøtt, jeg vet, men drit i det. Det er faktisk helt greit og du vil bli vant til det. Men her er en ting: ikke bare er flertallet av vår tallrike planet uvitende om at du eksisterer som jeg sa ovenfor, og noen dømmer deg, men det spiller faktisk ingen rolle om de så gjør dette.
Altså, hvor befriende det egentlig er har nok ikke slått deg enda, men det kommer det til å gjøre. Sjekk dette: når folk ikke liker deg, så skjer det faktisk ingen ting. Verden går ikke under. Du føler ikke at de puster deg ned i nakken. Faktisk, jo mer du ignorerer de og kjører på med dine egne greier, så er det faktisk for det beste. 

Har du hørt uttrykket at den beste hevnen er et liv som er levd vel? Dette stemmer skremmende mye, men det er ikke hele sannheten. Et vellevd liv er jo kult det, yep, men det kan ikke skje når du går rundt og svetter på grunn av folk som skal tråkke deg ned hele tiden, og hva de tror. Det du må gjøre, eller hva du faktisk ikke har annet valg enn å gjøre er å komme deg videre.

Så å gi faen er faktisk nødvendig for å skape et bra liv for deg selv. Det kan ikke skje uten det og det er derfor du må begynne i dag.

 

Fakta nummer 3: Det er dine folk som betyr noe
 Så, nå har du tilpasset deg til det faktum at de fleste folk i verden såvidt vet at du eksisterer, og du er også bevisst over det faktum at de som ikke liker deg er minoritet i livet ditt, og som ikke har en dritt å si. Dritkult! Og det neste du må innse er at folk som faktisk bryr seg om deg, og ingen andre, er de du må fokusere på.

Personlige relasjoner er merkelige greier. Når du først er i et (dette gjelder familie, kjæreste eller whatever), så begynner vi om kort tid å ta personen for gitt og går videre for å imponere fremmede isteden - for eksempel sjefen vår. Og da, når du har imponert han/hun, så begynner du å ta vedkommende for gitt også, og så videre. Og det er en uendelig sirkel av apatisk irrelevanse. Det er som om vi altid prøver å sjarmere og imponere de nye enn å jobbe med de vi allerede har. 

Men disse folkene, dine riddere, dine vinnere, de forstår meningen med hva du søker, med målet ditt. De får deg til å føle deg bra når du er rundt dem, får deg til å le eller får deg til å føle at du bare kan være deg selv. De får deg til å roe deg ned, og slå deg til ro i hverdagen. Du deler ting med dem, de er viktige. Fokuser på dem istedet.

 

Fakta nummer 4: De som gir faen endrer verden. Resten gjør det ikke.
 Ålrait! Så, jeg har hørt om denne jævlige boken av Stephen King som heter "The Long Walk". Det er en konkurranse hvor får går rundt uten å sove eller hvile, og hvis de stopper, så dør dem - enkelt og greit. Men det er jo veldig typisk Steven King, du dauer liksom av alt. Men uansett så mistenker jeg det at det er en metafor for krig, men den fanger også det å bevare verdier veldig bra. Hva som trengs for å bevege seg fremover er å enkelt og greit bare realisere at hinderet ditt er uviktig, og det er noe du kan slenge i søppelet (eller bosset, som vi sier i Bergen). Det er sant enten du løper et maraton eller prøver å dra til Venus.

Slenger du bort ting som ikke betyr noe; om altså du fjerner tingene fra hodet ditt og fokuserer på det som må bli gjort; hvis du forstår at tiden din er veldig begrenset og bestemmer deg for å handle NÅ - kun da vil du være i stand til å nå målstreken. Ellers vil du bli ledet inn i et liv du ikke er interessert i å leve. Kjempekult.... -.-

Men en liten notis på siden: Du må takle feilsteg bedre. Du er kanskje i en tøff periode i livet ditt nå og du føler deg som en ensom taper. Null stress, vi har alle vert der. Men det er på tide at du skjønner hvor vanlig disse tingene er og at de blir erfart av til og med de mest suksessfulle og lykkelige menneskene i verden. Disse folkens har de lagt bak seg, og det vil du gjøre også.

 

Det altseende øyet.
Vil du vite noe?  Dette har faktisk ingenting å gjøre med andre - men kun med deg.

Jeg satt i en samtale i for noen dager siden angående det å ha en stemme, og den sanne stemmen (på f.eks blogger). Jeg satt å observerte kroppsspråket hans og jeg kunne nesten forutse at han kom til å gi et lite "faen" uttbrudd og nesten stoppet seg selv i å gjøre dette.. Den beryktede banningen, eller hva? Dette er egentlig ganske utrolig - så jeg sa "du fikk en slik følelse nå, gjorde du ikke?"

Alle har det øyet, den evnen. Evnen til å observere. Evaluere. Og ditt indre øye følger altid med. Det har blitt sakte konstruert av samfunnet og av dine venner og familie, og det markerer deg for uakseptabel oppførsel. Har du vert bevisst på dette lenge nok, så vil du etter hvert tro at det øyet er deg, og at du er "fornuftig" eller en annen rasjonell tanke.
Men det øyet er ikke deg, det er et fengsel. Og du har akseptert dens eksistens ved å adlyde det. Det er sterkt kun fordi du lar det være det. 

Men altså, hemmeligheten, den delen som er fantastisk er at det kan ikke gjøre en dritt for å stoppe deg, selv om det hadde den viljen. Det er et øye, det kan kun se. Resten av deg (tro det eller ei) har makten til å handle som du selv ønsker. 

Nå mener jeg ikke det at du skal drite i all sund fornuft og gå rundt å være en dass - poenget er at du skal få uttrykke deg slik du er mest komfortabel med, og som er mest deg.

 

Her er hvordan du får tilbake din selvrespekt i 5 enkle steg 


Steg 1: Gjør ting du synes er småflaut, eller ubehagelig. 
Ok, du vet det heslige kostymet du anskaffet deg til halloween for tre år siden? Eller den grusomme genseren tanten til tanten til en eller annen ga deg til jul.
Jeg er i besittelse av begge deler - og som jeg sa i begynnelsen, så er jeg fullstendig klar over og kan bli ganske oppgitt av folks bedømmelser. Det er jeg ganske sikker på det de fleste er og blir, men ikke innrømmer det. Men når jeg gikk forbi folk i den heslige genseren som ser ut som en paljettbefengt klovn på fylla hvor fargene er halvveis smeltet av - ingen brydde seg. Ingen så på meg, og det begynte å sakte snike seg på meg at om til og med folk så helt utrolig rart på meg, så gikk de bare forbi. Og senere, så ville de faktisk glemme meg helt. Har du tenkt over dette før?

Men seriøst, dette må du bare prøve. Finn dine indre filter og knus dem fullstendig en av gangen. Merk deg hvordan samfunnet, som et hav, jevner ut bølgene du lager, til det du gjør blir eliminert, eller blir en såkalt "status quo". Jobb med dette.


Steg 2: Aksepter og/eller lær deg å takle pinligheter.
Det er meget godt kjent at intervjuere får sitt beste materiale ved å være stille, og la den stillheten tvinge ord ut av politikere eller kjendiser.
Du er sikkert ukomfortabel med stillhet. Jeg er fortsatt det, å herre gud... Men, jeg ha jobbet mye med det og jeg må si det at det er en mye bedre sinnstilling å være i enn å prøve å dekke over det med random babling bare for å fylle tomrommet. Dette er en type pinlig omstendighet, en type du burde bli komfortabel med og lære deg å leve med.

En annen form for sosial pinlighet er denne "innimellom luften" hvor du har gjort noe gale, eller har blitt feildømt, men ikke sier noe om det. Jeg har blitt gitt et par harde lærepeger i min tid, og jeg kommer vekk med det ved å inne at friheten som kommer fra å snakke om en ukomfortabel sannhet er bedre enn komforten ved å unngå slikt snakk i det hele tatt.

Noen fortalte meg en gang at Clinton's metode for å fortjene sin respekt innen politikken er dette: om noen pusher deg, så push tilbake dobbelt så hardt. Dette er mye bedre en pinligheter. Det er klart, det er ikke passivt aggressivt, og du vet hvor du står. Begynn med dette umiddelbart!

  


Steg 3: Ikke aksepter grenser
Videoen ovenfor ble tatt i 1970, høyre når Front de Libération du Québec hadde drept Premier Pierre Laporte og begravde ham i bagasjerommet på en bil. Trudeau's "Bare se på meg" er et av de mest berømte uttrykk i den kanadiske politiske historie. Journalistene prøver å felle ham til å velge på kameraet mellom en sikkerhet/politi-stat og sivile friheter/frihet men Trudeau nekter.

Det liberale foretak av Canada har inne lengre noen baller, men for oss, er det fremdeles håp. Gå hvor du ønsker å gå. Ikke godta falske valg. Ikke la folk bestemme hvordan du skal leve livet ditt. Definitivt ikke lytte til øyet. 


Steg 4: Fortell sannheten
For guds skyld, du trenger virkelig ikke å være et genuint rasshøl. Dette skal gå synonymt med konstruktiv kritikk. Her kommer oppdragelsen din inn i bildet. Men verden trenger ikke atter en konfliktsky, passiv person. Ingen vil ha et individ som stiller seg på linje med alle andre. Da er "status quo" mest komfortabel uten deg, så det er faktisk opp til deg å registrere drittet når du ser det.

Ikke vær tankelser, er du ikke en menneskekjenner samt god på kroppspråk så er sjansene der for at du tar feil. Ikke prøv deg en gang. Å fortelle sannheten vil si å se sannheten, ikke legge til ditt eget lag med sukkerlake eller forventede følelser over i et sukkersøtt strøssel.


Steg 5: Begynn ditt nye liv
 Dette steget kan selvsagt ikke innvies uten andre, men når du først har kommet dit så kan du trygt begynne å utforske en helt ny verden - en hvor alt du gjør er greit så lenge det ikke er skadelig for noen andre (fysisk og mentalt). Vil du utforske forlatte bygninger (ooouuuu, gøy!) Null stress, kjør på - så lenge du er forberedt på å leve med de eventuelle konsekvensene. Føler du for å "henge 
fra en krok" eller bli "pisket" av et dominerende individ? Kjør på! Men vær trygg med det du gjør.

Med en gang du begynner å gå ned denne stien så vil du begynne å oppdage at praktisk talt alle er i stand til å forstå de rare tingene du gjør. Faktisk så gjør det deg interessant og verdt å følge med på, og videre føder deg med dine egne planer om verdensherredømme om du skulle ha noen.
Men seriøst, ingenting av dette kan skje uten at du gjennkjenner, og går forbi "øyet". Å gjøre dette er en meget mektig form for kontroll som bygger et monumentum og gjør deg sterk. 

Ta tilbake selvrespekten din. Gjør det i dag - prøv nå! Ta på deg noe stygt. Gjør noe teit. Fortell noen sannheten.



Alle disse bekymringene - Det har faktisk ikke en jævla dritt å si!


 

#kjerstinicole #haters #kontroll #liv #velvære #livskvalitet #sortering #selektiv #hverdag #mennesker #deg #meg #hverandre #likeaboss #blissministeren #gifaen #venner #folk #care #blogg #howto #baksnakking #drittslenging #diy #guide #bedre #liv #bedreliv #hemmeligheten


 

Kilde: inoveryourhead.com

 

Skrevet 24.11.2013. Ligger i kategorien HOW TO?. 10 kommentarer
hits